Rettsaken i Høyesterett om arbeidsgiveransvar i Norwegian

I den pågående rettsaken mellom Norwegian og Parat skal Høyesterett konkret avgjøre hvilken juridisk enhet 11 norske piloter og kabinansatte skal tilhøre innad i Norwegian-konsernet. Norwegians organisering skal bidra til et internasjonalt konkurransedyktig selskap, til beste for ansatte både i Norge og i andre land Norwegian har stor virksomhet.

Det er verdt å merke seg at alle i Norwegian har fast ansettelse, tariffavtale, og gode lønns- og arbeidsvilkår i de heleide datterselskapene som Parat nå har gått rettens vei for å flytte dem bort fra og over i et holdingselskap hvor det ikke vil være operativ drift i fremtiden. 

Alle Norwegians flygende personell i Norge er fast ansatt i et 100 prosent eid selskap i Norwegian-konsernet, og har norsk trygdetilhørighet og norske lønns-, arbeids- og pensjonsbetingelser. Både norske og andre lands luftfartsmyndigheter har godkjent Norwegians nåværende organisering. 

Hvorfor er Norwegians modell slik den er i dag?
Norwegianstyret besluttet å omorganisere virksomheten allerede for fem år siden, i 2013. Bakgrunnen var å sikre nettopp en modell for å ivareta veksten og muligheten til å være konkurransedyktig, samt ikke minst å sikre tilgang til nye markeder gjennom trafikkrettigheter. 

Trafikkrettigheter forhandles i stor utstrekning bilateralt mellom ulike land, noe som innebærer at man er nødt til å ha driftstillatelser i flere land enn Norge skal man kunne vokse videre internasjonalt. At selskapet blir mer effektivt og bedre rustet i den harde internasjonale konkurransen kommer alle ansatte til gode. I 2013 hadde Norwegian 1850 ansatte i Norge. I dag har selskapet vel 2750 ansatte i Norge, noe som understreker at global vekst er bra også for den norske delen av virksomheten.

Norwegian ønsker at også norske ansatte skal kunne fly på tvers av driftstillatelser og operere på internasjonale ruter, samt at selskapet oppnår en harmonisering med blant annet felles manualer, trening og planlegging.

Denne filmen forklarer hvorfor en konsernmodell med et børsnotert holdingselskap på toppen, med hel- eller deleide datterselskap under, er nødvendig for å sikre internasjonal markedstilgang. Modellen sikrer et bærekraftig selskap og trygge arbeidsplasser, også i Norge: